FØRDEHUSET MULIGHETSSTUDIE
Sentralhallen ved 50-årsjubileet til Førdehuset i 2026?
Sentralhallen i Førdehuset er tilpassa det opprinnelege byggeprogrammet og publikumsomfanget midt på 70-talet. Det er 45 år sidan Førdehuset opna, og både huset og staden har blitt større, samt at tal og type aktivitetar har blitt fleire. Dette har medført at sentralhallen i 2021 opplevast både for trang og for mørk. Gjennom mulighetsstudiet for Førdehuset foreslår vi blant anna å opne opp i dekket mellom etasjane i sentralhallen. Dette grepet vil gi eit både luftigare og lysare inngangs- og kaféområde. Originalskisse frå 1972 under.
Originalskisse av Peder Ristesund, 1972
Førdehuset var den første kulturhusbygningen av sitt slag i Noreg, der kultur og idrett var å finne under same tak, og har blitt ein ikonisk bygning lokalt. Dette var ei storsatsing den gongen, og stadig ein suksess i Sunnfjord. Mulighetsstudiet ser på kva potensial som ligg i bygningsmassen i dag, for å vidareutvikle Førdehuset etter same suksessformelen som sist, som ein viktig samlingsplass for folk, ei storstove for sunnfjordssamfunnet, med utgangspunkt i både fleirbruk og sambruk, for både organiserte og uorganiserte aktivitetar - på tvers av døgnet og året.
Biblioteket treng meir plass for å kunne yte dei tenestene som er forventa i 2021.
Biblioteket jobbar med eit Meirope-konsept for å kunne tilby utvida tilgang til tenestene, også etter normal opningstid for Førdehuset. Eigen inngang og direktekobling til underetasjen er vesentlege grep.
Det er ønskjeleg å samordne kontorbehov for tilsette ved biblioteket i overetasjen for å frigjere heile hovudetasjen til publikumsretta aktivitetar.
I underetasjen er det tenkt tilrettelagt for folkeverkstad, studieplassar og møterom.
Hovudinngangsområdet er ein viktig bit å løyse for at Førdehuset skal fungere godt. Både utomhus og innomhus er der utfordringar knytt til logistikk og tilgjengelegheit. Sentralhallen har eit stort behov for meir lys og luft, slik at inngangssituasjonen kan betrast, og være Førdehuset verdig, i tråd med dagens behov.
Det er foreslått å flytte dagens glasfasade lenger ut, og opne opp foajé-/kaféområdet, samle informasjons- og utsalspunkt, og etablere ny trapp til overetasjen. Med eigen inngang til biblioteket via dagens utstillingssal, så vert publikumsstraumen mindre via hovudinngangen.
Ved å opne opp i etasjeskillet mellom hovudetasjen og overetasjen så vert det meir lys og luft i sentralhallen, og publikumsfunksjonar på plan 2 vert synlegare. Eit mesaninnivå i sentralhallen kan evt. nyttast til kantine eller servering, med tilgang til eigen terrasse. Sakralrommet og Atelieret vert lettare tilgjengelege, og kan t.d. nyttast som utstillings- eller produksjonslokaler.
Produksjonsdelen av Teaterfløyen i Førdehuset vil kunne fungere godt som ungdomshub, både mhp. innvendig struktur, tilgang frå utsida og plassering ift. Kulturskulen.
Ungdomshub'en kunne innehalde ei mengde ulike aktivitetar, og være ein sentral og god samlingsstad for ungdomar, både i seg sjølv og i påvente av andre aktivitetar.
Plan 2 vil kunne gjerast tilgjengeleg for dei som treng å nytte heis, ved å etablere ein skywalk over dagens vareleveringsinngang.
Teatersalen kan bli ein fleksibel konsert- og konferansesal, gjerne med teleskoptribune for også å kunne nytte salen med anna innreiing, og t.d. som blackbox. Lisjesalen kunne eksempelvis bli oppgradert til ein luksussal for å imøtekomme eit marknadsbehov for den type kinoopplevingar.
Teatersalen har ei sentral plassering ift. vrimlearealet i bakkant av Førdehuset.
Kulturskulen kunne tenkast å nytte den nye fleksible salen som t.d. blackbox.
Vrimlearealet består av mange ulike nisjer og rom som kan bli framtidige lounge- og "hengeområder" av ulike slag. Det er avgjerande at temperatur- og lydproblematikk vert adressert.
Med gjennomføring av romakustiske tiltak vil dei ulike nivåa og nisjene i vrimlearealet kunne bli eit positivt tilskot til Førdehuset, og føre til ein truleg auka bruk av dette området av huset, når nye funksjonar kjem til.
Atriet er vrimlearealet i den bakre delen av Førdehuset, som vart bygd i 1996, og som koblar saman alle funksjonane i denne delen.